Fødselsnavn er noe dritt.

Det er ikke lett for andre mennesker og plutselig skulle forholde seg til et nytt navn på en person de har kjent som jente før.Det blir mye feil og en del roting med pronomen. "Men Aleksander, hun er jo der borte..." pinlig stillhet. Det er for gjort å glemme seg. Det er noe man bare må godta. Det blir jo bedre med tiden, jeg opplever det aldri blandt venner lenger. Mine foreldre kan noen ganger rote med pronomen, men aldri med navn mer.

Det er mye mas om dette med navn. Det gamle navnet kan aldri bli helt borte. Slik er det, men det er vanskelig å akseptere. Det tok meg noen år før jeg på en måte godtok fortiden min. Jeg er helt nøytral til det gamle navnet mitt nå, om noen hadde ropt det etter meg ville jeg ikke lenger snudd meg. Det er ikke lenger en del av den jeg er. Jeg har vel egentlig aldri blitt noe særlig mobba hvor andre har brukt det gamle navnet på pur f, eller jo, en gang, men han fikk jammen meg svi for det også. Jeg hadde ikke blitt like forbanna i dag, gudskjelov.

Jeg synes det er jævelig dårlig gjort å på pur f lage bøll for andre ved å spy opp igjen gamle "facts". Spesielt Marìa som virkelig har åpnet seg så mye for å svare på spørsmål om det aller meste om hennes situasjon. Hun forteller åpent om alt, bortsett fra dette med det gamle navnet. Det er en ting hun gjerne vil ha for seg selv. Selvfølgelig er det det hun skal få gjennomgå for.... jævelyngel....