Teori og praksis er ikke det samme...

Det føles som om alle rundt meg er gravide og kjøper hus for tiden. Er vel bare slik det blir når man er i begynnelsen av 20 åra. Spesielt når man bor et stykke inn i landet og kommer ut til tettstedene. Ungdommen begynner så tidlig... Jeg er ikke akkurat ute etter huslån før jeg i det hele tatt har studiegjeld, ei heller en liten baby som vekker meg om natta. Jeg er ikke klar for sånt ennå, det er heldigvis ikke kjæresten heller...

Selv om jeg synes det blir litt mye babymas er jeg glad jeg kan glede meg på deres vegne. For et halvt år siden var det utenkelig. For de som ikke vet er et ledd i behandlingsopplegget på gid-klinikken å fjerne eggstokker og livmor. Det måtte også jeg. Det var en jævelig opplevelse og jeg unner ingen å bli tvangskastert. Nå hadde jeg lovt meg selv å ikke begynne å ralle om hvor horribel hysterektomi er og skal forsøke å holde det... så vi går glætt videre.

Vi har snakket mye om dette med å få barn, og det er jo så mange muligheter. Prøverrør, adopsjon, begynne som fosterforeldre, surrogatmor fra USA... you name it. Jeg dro aldri til Danmark for å fryse ned egg, det er for det første dyrt og eggene blir fort dårlig og jeg har ingen planer om å bli far som 20 åring. Det ville vært mest for min egen del, for egg er jo noe vi har masse av. Jeg er jo tross alt sammen med en eggmaskin på to bein.. nei, ikke høne.... Om jeg og kjæresten hadde gifta oss hadde det vært rimelig enkelt. Da hadde vi fått lov til det meste. Men om vi nå slo opp ville mine muligheter for å få barn bli veldig små. Surrogatmor i USA og prøverrør metoden har ikke helt vært en løsning for meg. Mye penger, litt usikkert og ja, jeg vil mye heller adoptere. Men, det går ikke lenger! Jeg har som enslig null sjanse for å adoptere fordi de landene som før adopterte bort til enslige nå enten har lukket seg eller kun lar kvinner adoptere. Eller, hva var det adopsjonskontoret sa, det var en teoretisk mulighet, men i praksis var sjansene lik null. Jah, så da står jeg der da, alene og forlatt :p

Det fins altfor få muligheter til å få barn som mann om du ikke drasser rundt på en jente. Spesielt for meg som verken har egg eller sperm. Det er jo mange år til, og det kan jo hende adopsjonslandene har bestemt seg for at menn er vel så bra som kvinner. Imens klarer jeg meg fint jeg altså, jeg er jo iallefall en slags onkel.